Stellarium er en gratis programvare som gir et realistisk bilde av stjernehimmelen slik den ser ut med det nakne øyet eller gjennom et teleskop, med eller uten kamera. Men visste du at du kan bruke Stellarium til å se ganske nøyaktig hvordan en spesifikk kombinasjon av et teleskop og et kamera vil fungere? Her er hvordan.
La oss si et jeg er interessert i å kjøpe et teleskop som har 750mm brennvidde med en speildiameter på 150mm. Maksimal forstørrelse en kan få en akseptabel kvalitet med når du ser gjennom et okular er omtrent 2 x speildiameteren i mm, altså ca. 300 i dette tilfellet. Blant billige kikkerter er det en del useriøs reklamer, det er ikke uvanlig å finne kikkerter med 60mm diameter linse som forstørrer 300 ganger. Det vil gi svært dårlig billedkvalitet, og har ingen hensikt.
Alle okular (det er det du kikker inn i) har en oppgitt brennvidde i mm. Forstørrelsen et teleskop gir finnes ved å dividere teleskopets brennvidde på okularets brennvidde. I dette tilfellet, med f.eks. et 10mm okular blir forstørrelsen 750/10=75. Merk deg at stor forstørrelse gir lav lysstyrke. Hvis du skulle bruke dette teleskopet til å se på Oriontåken, ville jeg prøvd okular rundt 25-32 mm, det ville gitt god lysstyrke og en forstørrelse i området 30x.
Ved observasjon av lyssterke planeter og månen er det foretrukket å bruke en Barlow-linse for å øke brennvidden. Barlowlinser fås i flere utgaver, 2x brennvidden og 3x brennvidden er de vanligste. Teoretisk kunne en brukt et okular på 2,5 mm for å få ut maksimal forstørrelse på 300 fra et slikt teleskop. Det gir for det første en lysåpning på okularet som er mye mindre enn øyets pupill, den kan typiske være 6mm i mørket, noe mindre på eldre mennesker. For det andre så ville et 2,5mm okular dårlig komfort fordi en må ha øyet kloss inntil for å se i det. Kombinasjonen Barlow og større okular gir mye bedre synskomfort, og det reduserer mengden okularer det er nødvendig å kjøpe inn.
Men la oss se på kikkerten vår og hva vi kan forvente i praksis sammen med et kamera, la oss kombinere med et Canon EOS 250D,
Fra Google finner vi at Canon 250D har en sensorstørrelse på 22,3×14,9mm, og 6000 x 4000 pixler
I Stellarium går jeg inn via “skiftenøkkelen” og legger inn teleskopet først med brennvidde og speildiameter.
Deretter legger vi inn kameraet:
Deretter velger jeg et objekt i Stellarium, passer på at mitt teleskop er valgt sammen med mitt kamera. Først tester jeg på Andromedagalaksen. Galaksen blir større enn området sensoren dekker. Øverst til høyre i Stellarium kan jeg veksle mellom okular eller kamera.
Samme test på Pleiadene:
Oriontåken. Teleskop og kamera utgjør en fin kombinasjon
På M51B, Malstrømsgalaksen begynner ting å bli litt smått.
M51B, Malstrømsgalaksen
Jupiter med 3x Barlow og 8 mm okular, 281X forstørrelse ved visuell bruk, da er teleskopet nær sin teoretiske grense for hva det kan oppnå.
3x Barlow øker brennvidden fra 750 til 2250mm. Det kan gjøres på lyssterke objekter som månen og noen planeter, men ikke svake objekter som galakser og stjernetåker. Hver gang brennvidden dobles reduseres lysstyrken til 1/4.
Og til slutt månen i kamerabildet
Stellaruim anbefales hvis du vurderer å kjøpe teleskop eller kamera til teleskop. Det gir deg et godt inntrykk av synsfelt og hvor stort område kamerasensoren vil dekke. Det ønskes skyfrie netter til dere alle!