I astrofotografering er det viktig å vite hva pikselskala er fordi det lar deg kalkulere om en kombinasjon av guideteleskop og guidekamera er tilstrekkelig for å guide teleskopet og kameraet du bruker til å fotografere med.
Stjernehimmelen deles inn i grader, minutter og sekunder. En grad deles inn i 60 bueminutter, og hvert bueminutt i 60 buesekunder. En grad har dermed 3600 buesekunder. Fullmånen sin diameter er 29 bueminutter, eller 29 x 60 = 1740 buesekunder.
Teleskopet sitt synsfelt vil være mindre jo lengre teleskopet er. Det enkleste er å bruke et eksempel. La oss si at du har et teleskop med 1387mm brennvidde, og et kamera med en pikselstørrelse på 3,7 micrometer (Pikselstørrelsen til ditt kamera kan du finne ved å google navn på kameramodellen sammen med pixel size).
Pixelskalen er hvor mange buesekunder av himmelen en enkelt pixel dekker, og regnes ut etter denne formelen:
(206,3 x pikselstørrelsen i micron) / brennvidden til teleskopet
Hvis vi setter tallene i eksempelet inn i formelen, får vi en bildeskala på (206,3 x 3,7) / 1387 = 0,55 . Det vil si at hver pixel på kameraets sensor dekker 0,55 buesekunder.
Mitt guideteleskop har en brennvidde på 182mm, og en pikselstørrelse på 2,2 micron. Guideskalen blir da etter samme formel 2,49.
Forholdet mellom bideskala og guideskala blir da 2,49 / 0,55 = 4,53.
Det finnes mange meninger om hvor stort dette maksimalt kan være for å få god guiding, men de fleste mener at det ikke bør overstige 5. Grunnen til at en kan ha en flere buesekund pr. pixel på gudekikkerten enn på hovedteleskopet er at programvaren som brukes til guiding kan avgjøre en stjernes bevegelser på guidedekameraets sensor med stor nøyaktighet, og under gode forhold ned til 1/10 del av en piksel.
