Det aller fleste som har eid et fotoapparat har prøvd å ta bilder av landskap. Var du klar over at det finnes noen enkle regler som kan gjør landskapbildene dine mye bedre?

Den første regelen er at du bør prøve å få med noe i forgrunnen. Ofte er det nok å sette seg ned på huk, eller bruke et stativ, dermed dukker for eksempel opp blomster i forgrunnen av bildet. Ved å ta med et eller flere elementer i forgrunnen skaper du en illusjon av dybde i bildet. Husk at bilder er to-dimensjonale, og at du prøver å formidle noe som er tre-dimensjonalt inn i et to-domensjonalt bilde. Ved å ta med litt av forgrunnen blir bildet bedre.
Den andre regelen er at du ikke skal plassere hovedmotivet midt i bildet. Hvis du kikker på bildet av Utvær fyr, så er selve fyret plassert ca. en tredjedel fra kanten av bildet. Dette kalles for tredelings-regelen, og har blitt brukt av landskapsmalere lenge før fotoappratet ble oppfunnet. Det gyldne snitt blir det også kalt, i praksis er det samme sak.

En tredje ting du kan gjøre er å bruke linjer som leder blikket inn i bildet. Synet vårt liker å følge linjer og kurver, og det blir dratt mot de lyseste delene av bildet. Det siste gjelder også for portrettfoto, portrettbilder fungerer ofte best hvis ansiktet er den lyseste delen av bildet. Du bør ikke ha veldig lyse partier i bildet som drar blikket bort fra hovedmotivet, det vil oppfattes som forstyrrende, enten det er landskapsbilder eller portrettfoto. I bildet av Gjemnessundet bro brukte jeg noen steiner ved et naust helt bevisst både som forgrunn og å til å skape linjer som peker mot hovemotivet. Du kan gjøre akkurat det samme i portrettfotografering ved for eksempel å plassere modellen ved et rekkverk som du bruker som en ledende linje.
For å få bildet skarpt fra forgrunnen til horisonten, må du blende ned kameraet. Uten å gå for mye i detaljer, så betyr det at du gjør åpningen i objektivet mindre. Da får du mye mer dybdeskaphet. En konsekvens av mindre lys er at lukkertiden blir lengre. Hvis du tar bilder før soloppgang eller etter solnedgang kan eksponeringstidene bli flere sekunder. Da er du avhengig av å bruke stativ for å få skarpe bilder. Det som er fint med landskapsfotografering er at landskapet ikke løper avgårde, du har god til til å rigge opp stativ 🙂

Når du bruker liten blenderåpning og stativ, så har det noen effekter du kan bruke bevisst til å gjøre bildet bedre. Hvis du tar bilde av bølger, en elv eller vind som får tre og planter til å vaie, så vil en lang lukkertid skape en illusjon av bevegelse. Fotografen kan helt bevisst bruke korte lukkertider til å fryse raske bevegelser (ved 1/8000-dels sekund som mange kameraer klarer står det meste stille), eller han kan bruke lange lukkertider til å “lage bevegelse” i bildene. Dersom det ikke går an å få korte nok lukkertider selv ved den minste blenderåpningen finnes det nøytrale gråfilter, såkalte ND-filter, som kan skrus foran objektiver for å slippe inn mindre lys.
I den andre enden, hvis fotografen ønsker korte lukkertider og ikke får det ved full blenderåpning, kan det f.eks. brukes blits for å få nok lys.
På de fleste kameraer kan følsomheten på sensoren stilles opp, det er den såkalte ISO-verdien. Det vil gi kortere lukkertider, men har den uønskede effekten at det bildene blir mer grovkornet på grunn av støy. I virkeligheten økes ikke sensoren sin følsomhet når ISO-verdien justeres opp. Det som skjer er at bildesignalet forsterkes kraftigere, men dermed forsterkes også støyen i bildet. Nye kameraer har mindre støy ved høy ISO, men det vil altid være best å holde seg på kameraet sin optimale ISO-verdi, ofte er denne i området ISO 100 – 200.